Nå er den her ( dvs. Den har vært her i ett par uker nå): boka Best i løping. Halvor Lauvstad og jeg har skrevet bok om løping.  Boka gis ut på Gyldendal og er tilgjengelig i alle bokhandlere samt i Løplabbets butikker. Litt mer info om boka finnes  her:

http://www.gyldendal.no/Fakta-og-dokumentar/Sport-natur-og-friluftsliv/Best-i-loeping

I boka kan du lese alt om trening og da spesifikt mot løping. Det er gode treningsprogrammet på alt fra 10km til marathon. Og den er for alle nivåer fra helt nyegynner til de som trener daglig. Altså det er noe for enhver smak.

Vi har også skrevet litt om kosthold. Både generelt, men også inn mot løpene- Hvordan spiser man før en marathon? Og ikke minst hva spiser og drikker man underveis)

Alle som løper bør også bruke litt tid på styrketrening, så derfor finner du også styrketrenings program for løping i boka.

Tips om løpsteknikk, skovalg og mye annen nyttig informasjon finner man også i boka.

Hvorfor løping? Og ikke triathlon? Vel løping er jo den idretten som det er lettest og drive og også en gren som virkelig er i vinden om dagen. Og det er mange debutanter der ute med startnummer på brystet. Og mange av spørsmålene til disse er: Hvordan trener man? Hvordan får jeg mest mulig fremgang? Og kanskje etterhvert: Hva kreves for at jeg skal løpe 10km under timen, under 50min, under 40min? Og hva må jeg gjøre for å klare dette. Samtidig så er det mange der ute som har investert i ei pulsklokke for å trene mer riktig. Men hvordan bruker man egentlig den klokka?

Hvordan pulsdataene virkelig brukes i treningen er ett viktig tema i boka og man får klare tips om hvordan man da trener med pulsklokke som styringsverkøy.

Så altså: Løp (bokstavelig talt) og kjøp.

Nok en uke nærmere starten på Kona. Det har vært en hektisk uke med jobbreising hvor treningen har vært gjennomført stort sett på nye plasser hver eneste dag gjennom uka. Treningsmessig litt mindre timer enn de to forrige, men likevel rimelig bra gjennomført. Trøtt på slutten. 14t trening

Mandag: Frognerbadet. Svømming: 2000m 40min Restitusjon.OK.

Tirsdag: Sandnes: 1t.15min 18km. 8*5min Intervaller I3 p 1min. Begynte pent og økte etter hvert. Snittfart på dragene: 3.52-3.44-3.36-3.32-3.38-3.31-3.32-3.26. Litt forskjell på medvind/motvind i løypa. Flatt.

Onsdag: Haugesund: Sykkel. Rulle. Langkjøring 1t.15min. 40km. Rolig, men med 5*2min lette drag med høy frekvens

Torsdag: Haugesund: Løping. Rolig langkjøring m Håkon. 1t. 12,7km 116 snittpuls

Bergen: Sykkel. Rulle. 40min Hardt. Oppv+20min Økende intensitet. 5min rolig

Bergen/Sentralbadet: Svømming 45min. 2500m Hardt.

Aurland: Sykkel: 1t.15min: 5min oppv- 45min hardt opp Aurlandsfjellet. Trill ned. Inn i bilen og kjør hjem.

Lørdag: Holmestrand

Svømming: 45min 2500m. 5*300m. Jevnt.

Sykkel: 4t.45min 148km.124 snittpuls. Ble tungt for meg m Team Nakamura, men overlevde. Overgang til 23min løp – 5,5km

Søndag: Endelig hjemme

Løping rundt Østensjøvannet. 55 min. 12km. 116 snittpuls

Da er nok en 20timers treningsuke unnagjort. En særdeles travel uke, men heldigvis ingen reisedager denne uka. Treningen har generelt sett gått veldig bra. Merker at overskuddet ikke alltid er like bra, men responderer bra på treningen og blir litt sterkere uke for uke. Men altså: Hvis noen er i tvil: Denne treningen her er ikke representativ for meg og min daglige trening. Det er noen få uker i året som oppkjøring mot Ironman konkurranser jeg prøver å trene slikt som dette.

Legger også ved denne gangen noen bilder fra sommerens Oslo Triathlon for ikke bare å ha kjedelig tekst.

Så treningen:

Mandag: Løping 40min.7km 103 snittpuls. Meget rolig tur med Anne. Sliten i dag.

Tirsdag: Morgen løp: Løping 40min 8km. 120 snittpuls.

Sykkel 2t.55min 91km.110 snittpuls

Onsdag: Svømming: 1t morgensvøm på Frognerbadet. 8*400m h. serie-

Sykkel: 2t.25min. 75km. 50km av dette Klubbmesterskap Birkelunden – Kjører som en tulling og blir rett og slett frakjørt i motbakkene da jeg ligger foran og jobber for mye på flatene. Men en god treningsøkt.

Torsdag: Løping: 15km 1.t05min. inkl. 10km i bra fart: 4min/km: Snittpuls 134. + 20min sykkel etterpå. Lett belastning.

Svømming: 1t.15min 3600m h. Serie (2*200+8*25)*2+(2*200+4*50). Grei trøkk på 200m, men litt sliten etter løping før på dagen.

Fredag: Sykkel 2t. 66km. Rakk kun dette i dag pga. forlovelse og en bedre middag.

Lørdag: Løping 2t. 26.6km 125snittpuls. Grei tur m Håvard. Lett og ledig ca 4-15-4.20 på flatene.

Sykkel: 45min Restitusjons på rulla

Søndag: Overgangstrening: 4t.20min 141km. Siste 2t. IM pace (snittpuls:124). Overgang til løp: 35min/8km første 6km med 3-45 på km. Snittpuls:141

Jeg er ikke flink til å oppdatere denne bloggen. Tidsklemma får skylda for dette. Men frem til IM Hawaii har jeg store planer om å legge ut en del info. Først og fremst blir det en treningsdagbok hvor jeg legger ut den treningen som er gjennomført i ukene frem mot start 9.oktober.

For tiden går treningen rimelig bra. Det er ingen vondter og skavanker i kroppen og det meste går på skinner. Jeg er bedre form nå enn på tilsvarende tidspunkt før IM Germany, uten at det har noe å si. Ny sykkel – Trek Speed Concept er på plass slik at det er ingenting å utsette på utstyret.

Utgangspunktet mitt er å balansere treningen med full jobb og PT jobbing/Trishop. I praksis er det da ca 50timers arbeidsuker som minimum, men ofte opp mot og over 60timers arbeidsuker. Inkludert i den jobbingen er en del jobbreising som kompliserer treningshverdagen litt. Men du rekker det du vil. Og egentlig er ting ganske enkelt: Jeg har kvalifisert meg for IM Hawaii. Og jeg ønsker å gjøre det så bra jeg klarer. Og det har en konsekvens (vel det har vel flere, men). Og hovedkonsekvensen her er at jeg må trene, og jeg må trene utover komfortsonen min. Jeg må prioritere trening fremfor TV titting. Og de neste ukene må trening ha så høy prioritet det er mulig å ha i ett vanlig liv.

For at pulsverdiene skal gi noen mening for de som leser: Terskelpuls på sykkel er 145 og på løp 155. I tillegg blir det litt styrke/coretrening

Mandag:

Sykkel: 3t.30min. 106km. 111 i snittpuls

Tirsdag:

Sykkel: 1t.45min 53km inkludert 16km tempo Fra Brekke –Skar og tilbake. 142 i snittpuls på tempoen. 41,6km i snitt.

Svømming: 1t.15min 4000m 4*400-4*200-4*1004*50 som hovedserie. Sliten etter sykkel, men ok økt.

Onsdag:

Løping: morgenløp 40min 8,5km 113 snittpuls

Sykkel: 3t10min 101km. 109 snittpuls

Torsdag: Reise til Eurobike

Svømming: 1t. 3200m 1*1500+ 10*100m. Rolig

Fredag:

Løping: 1t.13,3km. 125 snittpuls. I IM Sveits løpeløypa. Godt å mimre litt. Men våknet opp i dag med en forkjølelse og planlagt kvalitetsøkt ble en rolig økt i stedet

Lørdag:

Løping: 2t. 21km. 124 snittpuls. Kupert i terrenget (485 høydemetre).m Vegard. Tung i kroppen. forkjølet, men bedre enn i går

Søndag: 5t.40min 171km. Sykkel rundt Nordmarka. M Vegard. 116 i snittpuls.1740 høydemetre. Forkjølelsen på retur. Snørra ned sykkelen og regner med at alt grums er vekke nå.

Totalt: 20t.10min.

Bilde: Vegard er alltid godt selskap på langturer, men prakiserer en annen ernæringsfilosofi enn jeg har, derfor kaffe og muffins på bensinstasjonsstoppet.

Det er på tide å blåse litt liv i denne bloggen igjen. Eller jeg vet egentlig ikke om det er noe poeng, all den tid de få leserne jeg potensielt sett kan ha hatt, garantert er forsvunnet etter skrivetørken til undertegnede.

Nok om det. I løpet av vinteren har jeg hatt tanker om mange ting jeg ville skrive om: Emner innen trening, min trening, mine konkurranser og ellers annet som måtte falle meg på hjertet. Så har det ikke blitt. Og enkel forklaring er: Alt for mye jobbing. Siden tiden før påske har jeg jobbet 7 dager i uka og jeg husker ikke sist jeg hadde en dag uten jobb. Jeg har gått til sengs hver eneste kveld det siste halvåret med dårlig samvittighet over ting jeg ikke har rekt i løpet av dagen. Kontinuerlig på etterskudd.

Treningen har også vært ett kapittel for seg: For lite og for ustrukturert. Men på ett eller annet hvis jeg har jeg klart å redde stumpene på det som har betydd noe. NM masters i svømming gikk over all forventning. Triathlonsesongen er det altfor tidlig å si noe om, men de siste ukers trening har gitt meg håpet om at det skal være mulig å gjennomføre Ironman Frankfurt den 4. juli på ett akseptabelt nivå.

Jobbmessig så har foredragsbiten og testbiten eksplodert. Det er mange i Norge som er blitt glad i å trene, og ønsker å gjøre det riktig når de først setter av tid til å komme i form. Og det er kjempegøy og bidra så godt jeg kan for de jeg har hjulpet de siste månedene. Trishop biten går også bra, og våtdrakt salget og triathlonbekledningssalget av merket Aquaman går bra. Og det er salg til butikker og ut av butikker som har gått over all forventning. Faktisk så bra at jeg ikke har hatt produkter å selge på nettsiden min. Jeg har heller ikke hatt tid til å endre på trishop siden, men det kommer til å skje i løpet av sommeren.

Inntil videre er det tilgang på Våtdrakter og triathlonbekledning fra Aquaman hos følgende butikker i Norge: Milslukern og Spinn Storo (begge Oslo) og Sporten Stoa i Arendal. I Arendal fører også Padlespesialisten våtdraktene.

Bildet er fra før start på Hove Triathlon hvor jeg jobbet meg gjennom årets første triathlon. Det ble en 5. plass som i og for seg ikke er noe å skryte av, men etter noen tøffe uker med ekstremt mye jobb og faktisk også mye trening til meg å være, så var dette godkjent. Og ett steg på veien mot Frankfurt.

Fremover er planen å litt oftere gulpe opp noen ord og legge de ut her.

I år har siste del av jula vært tilbrakt på Gjøvik. Og er vi på Gjøvik så må det trenes litt sammen med gode gamle Erik Kjartan Johnsen. Norges mestvinnende triathlet noensinne på NM klassisk distanse. Det er dog 15kg og mange år siden. Men rolig trening går jo bra sammen.

Så her er bilder fra dagens 31km langtur på ski fra Vind skistadion. 15blå og frisk i nedoverbakkene. Men en fin tur var det selvfølgelig med sol, silkeføre og hyggelig treningskamerat.

Godt nyttår alle sammen!

Arild

Race report IM Florida – 7.november.

For ett drøyt år siden var jeg på nettet for å melde meg på IM Florida. Husker egentlig ikke helt hvorfor. Jeg hadde jo bestemt meg for at 2009 skulle være ett IM fritt år. Men så var det noe om at triathlon sesongen er jo om sommeren og november 2009 er jo egentlig starten på 2010 sesongen(min forklaring og definisjon til min bedre halvdel). Så derfor ble det til at 2009 ble en IM frisesong, men også starten på 2010 sesongen.

Treningen:

Sånn når man melder seg på så tidlig så er det jo ikke måte på hvor god tid man har treningsmessig. Man kan bygge seg opp i ro og mak, være med på de konkurransene som passer inn i hverdagen (De fleste ville nok byttet ut ordet hverdag med opplegg her). I ett ideelt opplegg burde jeg konkurrert litt mer, men jeg bygger ikke livet mitt rundt konkurranser og treningsopplegg til disse. Så derfor ble det slik i år.

Men treningen da: Det ble jo selvfølgelig ikke slik som tenkt. For året går så altfor raskt og plutselig er det langt ut i september. Det begynner å bli kaldt og surt ute og det er masse ting treningsmessig som burde blitt gjort, men som ikke er gjort. Og så blir det litt sånn heseblesende finne formen trening sånn helt på tampen av sesongen. Men sånn bortsett fra 5 dagers sykeopphold etter Oslo ½ marathon så har vel egentlig treningen gått rimelig greit, tross alt. Har fått gjort mye bra, men det er også en del kjerneøkter som jeg pleier å gjøre, men som jeg ikke fikk gjort. Det ble også en del mindre sykling enn planlagt de to siste ukene opp mot løpet, men tror ikke at det spilte noen rolle. Uansett så ble det gjort en del formoppbyggende trening, men likevel ble opplegget justert nesten daglig basert på intuisjon og fingerspiss følelse. En treningssystematiker hadde revet seg i håret hadde han sett hvordan treningsopplegget de tre siste ukene endret seg daglig. Økter ble endret på- kjørt lengre, kjørt kortere, kjørt roligere, kjørt hardere. En kontinuerlig prosess som styres kun av hva jeg føler kreves av trening akkurat da (ok. Og kanskje litt slapphet også, men det vil jeg aldri si høyt).

Uansett, da vi kom til Panama City ( jeg og Anne) – ett dødsforlatt turiststed med flotte strender og ellers ingenting, så var jeg i form og så godt forberedt jeg kunne blitt. Det er egentlig veldig kjekt å komme til en konkurranse hvor du vet du er i form. Du kjenner på øktene før konkurransen at alt er topp. Det er sånn følelse at du egentlig vil trene 10 ganger mer enn de få timene du tillater deg i uken opp mot løpet. For kroppen er så klar og så motivert for aktivitet. Så utfordringen blir å bremse.

Men noe trening ble det daglig. Og det ble innslag av kvalitet på nesten alle øktene de siste dagene opp mot løpet. Resten av tiden ble brukt til soling, sightseeing og shopping. Og litt jobbing da. PC og internett er ett tveegget sverd. Men kropp og sjel fikk iallefall annet å tenke på, og oppladningen var det tross alt ingenting å si på.

Og så var det konkurransen da – Svømming:

Jeg ankom starten tidlig for å få oversikt og gjøre de siste forberedelser. Vel, det var egentlig ikke så mye jeg skulle gjøre så jeg hadde plutselig plenty av tid før start. Traff igjen Anne som stod sammen med Kristin Lie og typen bak på stranden. Det ble en hyggelig prat og lykke ønskninger før vi gikk hver til vårt.

For Kristin startet som proff, og de startet 10 min før oss. Så da disse startet sto jeg på stranden på første rad og ventet på vår tur. Starten er litt spesiell med at du starter på land og løper ut i vannet som er langgrunt. Litt nervøs for å snuble å få 2500 føtter (eller blir det 5000?) trampende over deg. Men starten gikk fint og jeg hadde fri sikt og åpent vann foran meg. Oppdaget tidlig at det var vesentlig mye mer bølger enn de andre dagene jeg har trent i sjøen og jeg sleit rett og slett litt i bølgene. Jeg opplever meg som en solid svømmer og mistet litt motet og trøkket da jeg merket at jeg ikke klarte å holde den farten og det feltet jeg ville holde følge med. Så jeg resignerte litt og svømte kontrollert rundt de to rundene uten å presse det jeg er god for og det jeg i anstendighetens navn burde gjort. Kom derfor opp på mitt livs verste svømming på 59.06 . Det er nesten 10min senere enn det beste jeg har gjort, men utfra forholdene kanskje 5minutt senere enn det jeg kunne gjort hvis jeg ville det nok. Men slik det ble bare og jeg har bare meg selv å takke.

T1 på fagspråket eller skiftesonen mellom svømming og sykkel er lang. Lang løping opp fra stranden for å hente posen med sykkeltøy og deretter videre løping inn på selve på hotellet for skifting, før kursen tilsutt går ut til sykkelen din.

Sykkel:

Om ikke annet: Skiftesoner kan jeg og skiftet gikk kjapt. Vel ut på sykkelen kom jeg greit inn i rytmen og fant farten med en gang. Det gikk egentlig lett og fint frem til ca 40km da vi kom inn på highway 20. Snittfart på ca 38,5 km/t til da. Highway 20 går østover, og med vindretningen som var så ble det her kraftig motvind. Dette var det verste strekket. Rett vei i 40km, noen småbakker og som sagt kraftig motvind, gjorde dette strekket til det tyngste. Ble her passert av ett par smågrupper som forsvant fra meg. Så ensomt var det også. Etter drøye 80km da vi var ferdig med dette strekket endret løypa kurs og vinden kom mer i ryggen og det ble lettere. Dessverre kom det da ett stort tog med syklister bakfra og tok meg igjen. Etter mye om og men, med to dommersykler som styrte med hard hånd ble det etter hvert en lovlig gruppe. Jeg selv som den forsiktige jeg er legger meg sist i gruppen og 15meter bak nest siste mann. Men som alltid utover i løpet: Så sprekker det opp. Og jeg avanserer fremover i feltet igjen. Matinntaket funker rimelig bra, men blir kvalm av Gatorade drikken og spyr ett par ganger underveis uten at det er noe big deal. Bare litt søl på sykkelen.

På slutten av sykkelen, når vi er tilbake på samme veien som vi syklet ut, kom motvinden tilbake og de siste 15km var tyngre og gikk senere enn forventet, men klarte likevel å komme meg gjennom syklingen på 4.53.13 Rimelig frisk og rask og klar for avsluttende løpeetappe

Løping:

Igjen hadde jeg en kjapp skifting og kom greit ut på løpingen. Traff Anne tidlig og kunne rapportere om en helt ok kropp. Dvs. beina var egentlig pigge, men småkvalm etter Gatoraden fra syklingen. Holdt jevn grei fart i starten og håpte det ville løsne litt underveis. Etter drøye 5km ble det bare verre og kropp og sjel var ikke helt på bølgelinje. Kroppen ville videre, mens hjernen gav f… og var innstilt på å avslutte triathlonkarrieren og rusle i mål på sånn ca 10t. Men så er det slik da at jo raskere man løper jo raskere kommer man i mål, og etter å ha spydd en gang til, skiftet over til å drikke Cola på drikkestasjonene så gikk det egentlig ganske greit. Holdt jevn fart inn til vending halvveis, selv om jeg hadde håpt å kunne holde litt høyere fart. Men greit nok. Ut på andre runden fikk jeg hyggelig og bra feedback fra Anne som motiverte skikkelig. Dermed klarte jeg å speede opp farten litt til og hadde nå en rytme hvor jeg så at under 9t.30min var absolutt oppnåelig. Og kanskje kunne jeg også klare kvalifisering til Hawaii? Det siste hadde jeg ikke tenkt på i det hele tatt underveis, men nå følte jeg at jeg kanskje kunne klare det hvis jeg holdt trøkket helt inn.

Men farten kostet og jeg måtte mobilisere litt ekstra for å opprettholde farten. Men da jeg så at jeg fortsatt løp jevnt og klarte å holde i underkant av 4.45 på km, så var det motiverende i seg selv og jeg pushet videre. Men det kostet. Og på slutten med 2 miles igjen så sa magen stopp og jeg måtte på do. Det var ikke sjans å komme videre uten å gå hvis jeg ikke fikk gjort fra meg. På neste drikkestasjon var begge doene opptatt og jeg måtte halte videre frem til neste stasjon. Vel fremme ser jeg en som er på vei inn på toalettet, men overbeviser han om at jeg trenger det mer enn han og stormer inn, blåser alt ut og stormer ut på 30sekunder.

Og da var det bare rake veien til mål. Dessverre var jeg så sliten at jeg ikke klarte noen skikkelig sluttspurt. En liten fartsøkning ble det selvfølgelig, men ikke noe ekstremt. Til det var jeg altfor sliten. Og glad! For da så at jeg klarte å komme langt under 9.30 og tiden ble 9.21.11 . Løpsetappen gikk unna på 3.22.28 Totalt 13 i klassen (nei det holdt ikke til Hawaii plass) og 49 totalt av 2472 som startet.

Ett tvers gjennom bra løp hvor jeg fikk ut maksimalt av nivået mitt. Og det er godt å kjenne at det fortsatt er liv i skrotten.

Nå er det en velfortjent ferie, før oppkjøring mot IM Tyskland hvor jeg skal prøve å jobbe videre med det som er startet nå for å se om det er mer å hente.

Hvordan løpe mest mulig effektivt? Bør man strebe etter å løpe på tå? Eller er det mest naturlig å lande på hælen for best mulig støtdemping?

Vel. Ekspertene er vel sånn noenlunde samstemte om at det er bedre å komme mer frem på (for)foten for dermed å få ett mer effektivt stegavvikling. Lander man på hælen kommer man mer bakpå og man stemmer ofte i mot (eller sagt på en annen måte: Jobber mot fartsretningen). Og det hindrer optimalt resultat.

Dette ble diskutert på oslofjord forumet - www.oslofjordtri.com og jeg kom til å tenke på litt hvordan jeg selv løper. Jeg er vel ikke kjent for den mest effektive løpsteknikk, men kan i perioder løpe rimelig bra. Jeg fant derfor frem to bilder av meg selv tatt fra siden under løp. Det ene fra IM Hawaii 2005 hvor jeg hadde en bra løpsetappe og avluttet med en 3.17. Det andre fra IM Hawaii 2007 hvor det var vesentlig tyngre og jeg løp på 3.40.

Gjett hvilke av disse to bildene som er fra hvilket løp ( det som er er virkligheten her er at begge bildene er tatt på nesten samme sted og etter like lang tid i konkurransen)

Du gjettet antagelig riktig: Øverste bilde er fra 3.40 løpet: Jeg løper mer anspent, sitter mer(rompa lavere), dårligere fraspark og lite effektivt fotisett. Du ser klart at jeg lander på hælen og har en helt annen holdning i kroppen.

Ok. Bildene er ikke tatt 100% på samme sted i steget, men bildene taler veldig for selv. Og tendensen er klar: Jeg løper mindre effektivt.

Hvorfor endrer jeg ikke på det? Jeg kjenner jo selv at tingene ikke stemmer. Hvorfor justerer jeg ikke bare løpsteknikken underveis? Vel hadde det bare vært så lett. Dette har en sammenheng med generell løpsform og hvordan jeg har pacet meg selv tidligere i løpet. Den dagen der, så var det slik jeg klarte å løpe. Jeg var ikke bedre.

Sognefjellet er nord europas høyeste fjellovergang med topp punkt på rett over 1400 MOH. På grunn av ustabilt værog mye snø, er veien vinterstengt. Når våren kommer og snøen begynner å smelte, klargjøres veien for sesongen.

I år var åpningen satt til 1. mai, og tilfeldighetene skulle ha det til at jeg var på vestlandet den dagen.

Og i bagasjen var også min kjære Kuota Kueen Q Tempo sykkel. Kanskje ikke den mest idelle bakkesykkel som er laget, men sykkel er sykkel og bakken er like lang likevel.

Så bakken måtte testes. Drøye 19km lang, eller totalt ca 27km med start i Skjolden. Men altså selve bakken var 19km med en snitt stigning på 9,1 grader. Rimelig bratt altså. Selv om det flater littt ut litt før toppen og går litt opp og ned før du er helt på det høyeste punktet.

Været var nydelig og annet antrekk en kort bukse var uaktuelt. Så her var alt lagt til rette for en flott tur, og antagelig årets første syklist over Sognefjellet. Og garantert førstemann med temposykkel.

Kort fortalt så gikk turen greit, selv om det i perioder var litt småtungt, og jeg skulle ønske at jeg hadde litt lettere utveksling enn mine 39/25.

Den siste halvtimen hadde i tillegg til endel snø også kald motvind som ikke akkurat dro opp snittfarten. At jeg også da hadde syklet kontinuerlig motbakke i over en time gjorde det jo ikke lettere. Men til slutt var toppen der og jeg kunne stoppe opp foran veiens høyeste brøytekant og ta en velfortjent hvil i bakken.

Endelig begynner bitene på trishop.no og falle på plass. Alt er ikke ferdig ennå, og alle produkter er ikke på plass, men snart skjer det mye her på denne nye siden. Inntil videre blir det oppdateringer på denne bloggen her.

Denne bloggen her vil inneholde oppdateringer på trening, hverdagslige ting, men mest av alt: Produkttester på produkter som kommer til å selges her, men også andre produkter som jeg mener at det er verdt at dere tar en nærmere kikk på.

Nå er påsken unnagjort, og det har vært bra med en lang friperiode hva vanlig hverdag. Treningen har blitt skjøttet sånn passe bra. Siste delen av påska har blitt tilbrakt på Gjøvik og der ble det syklet endel. Med på lasset på siste sykkeltur var norges mestvinnende NM vinner i triathlon - Erik Johnsen. Det er nok noen år siden og ikke minst noen kg siden Erik var på sitt beste, og

etter 2,5t av sykkelturen var det ikke mye saft i beina igjen. Vedlagte bilde er fra ett tidligere tidspunkt av turen. Da Erik fortsatt var ved god mot. Men vi var begge enige om at det var en fin sykkeltur langs landeveiene på Toten.