Jeg er ikke flink til å oppdatere denne bloggen. Tidsklemma får skylda for dette. Men frem til IM Hawaii har jeg store planer om å legge ut en del info. Først og fremst blir det en treningsdagbok hvor jeg legger ut den treningen som er gjennomført i ukene frem mot start 9.oktober.

For tiden går treningen rimelig bra. Det er ingen vondter og skavanker i kroppen og det meste går på skinner. Jeg er bedre form nå enn på tilsvarende tidspunkt før IM Germany, uten at det har noe å si. Ny sykkel – Trek Speed Concept er på plass slik at det er ingenting å utsette på utstyret.

Utgangspunktet mitt er å balansere treningen med full jobb og PT jobbing/Trishop. I praksis er det da ca 50timers arbeidsuker som minimum, men ofte opp mot og over 60timers arbeidsuker. Inkludert i den jobbingen er en del jobbreising som kompliserer treningshverdagen litt. Men du rekker det du vil. Og egentlig er ting ganske enkelt: Jeg har kvalifisert meg for IM Hawaii. Og jeg ønsker å gjøre det så bra jeg klarer. Og det har en konsekvens (vel det har vel flere, men). Og hovedkonsekvensen her er at jeg må trene, og jeg må trene utover komfortsonen min. Jeg må prioritere trening fremfor TV titting. Og de neste ukene må trening ha så høy prioritet det er mulig å ha i ett vanlig liv.

For at pulsverdiene skal gi noen mening for de som leser: Terskelpuls på sykkel er 145 og på løp 155. I tillegg blir det litt styrke/coretrening

Mandag:

Sykkel: 3t.30min. 106km. 111 i snittpuls

Tirsdag:

Sykkel: 1t.45min 53km inkludert 16km tempo Fra Brekke –Skar og tilbake. 142 i snittpuls på tempoen. 41,6km i snitt.

Svømming: 1t.15min 4000m 4*400-4*200-4*1004*50 som hovedserie. Sliten etter sykkel, men ok økt.

Onsdag:

Løping: morgenløp 40min 8,5km 113 snittpuls

Sykkel: 3t10min 101km. 109 snittpuls

Torsdag: Reise til Eurobike

Svømming: 1t. 3200m 1*1500+ 10*100m. Rolig

Fredag:

Løping: 1t.13,3km. 125 snittpuls. I IM Sveits løpeløypa. Godt å mimre litt. Men våknet opp i dag med en forkjølelse og planlagt kvalitetsøkt ble en rolig økt i stedet

Lørdag:

Løping: 2t. 21km. 124 snittpuls. Kupert i terrenget (485 høydemetre).m Vegard. Tung i kroppen. forkjølet, men bedre enn i går

Søndag: 5t.40min 171km. Sykkel rundt Nordmarka. M Vegard. 116 i snittpuls.1740 høydemetre. Forkjølelsen på retur. Snørra ned sykkelen og regner med at alt grums er vekke nå.

Totalt: 20t.10min.

Bilde: Vegard er alltid godt selskap på langturer, men prakiserer en annen ernæringsfilosofi enn jeg har, derfor kaffe og muffins på bensinstasjonsstoppet.

Her kommer en sen RR fra IM Frankfurt.

Først må jeg si at dette er ett av de løpene jeg er mest fornøyd med. Ikke pga. av en vanvittig bra tid, men hvordan jeg løste oppgavene underveis og ikke minst i månedene opp til løpet. Tiden var solid, men ikke eksepsjonelt bra. Men tatt i betraktning at svømmingen var uten våtdrakt og med 5km lengre sykkel, så var det mer enn godkjent.

Oppkjøringen:

Siden jeg nå har fullført 17 IM og trener mange IM deltakere så vet jeg veldig godt hva som kreves for å prestere på en IM. Jeg vet hva som må settes av tid og hvordan prioritere for å få det til. Det siste halvåret har dog jobbmessig vært ett mareritt og hver eneste uke treningsmessig har vært mindre enn det jeg ville ha gjort. Men jeg har trikset og mikset og prøvd å sette tingene sammen på en best mulig måte selv om jeg har gjort en del tilpasninger for å få kabalen til å gå i hop. Men jeg har hatt fokus hele veien og til slutt gikk kabalen opp.

I løpet av vinteren klarte jeg få til en god formtopp til masters NM i svømming samtidig som jeg har trent så godt jeg klarer på sykkel og løp. Men jeg har måttet prioritere knallhardt og en av tingene jeg valgte vekk var strukturert løpstrening og heller løpt når jeg plutselig har fått tid.

Overskuddmessig var jeg på felgen gjennom hele våren, men kjente likevel at treningen gav resultater og formen ble bedre. Fra slutten av mai og de 6 siste ukene ble formen drastisk bedre og tingene begynte å stemme bedre. Og fra midten av juni var jeg sikker på at dette skulle jeg klare. Og da det var en uke igjen til løpet var jeg klar. Formen var topp og kunne ikke bli bedre. Og da senka skuldrene sine seg og det var bare å glede seg over formen og nyte dagene opp mot løpet og selve konkurransen. Jeg hadde nok en gang klart å treffe med toppformen når det gjaldt.

Svømming:

Med svømming uten våtdrakt skulle jeg ha alle muligheter for å kunne gjøre en bra svømmeetappe. Svømmeformen var veldig solid og jeg var trygg på at dette ble bra. Fikk en fin start og kom meg fort fri fra hovedfeltet og begynte å ta igjen proffene som får sine 30m forsprang. I kaoset i proff feltet mistet jeg litt oversikten, men avanserte oppover i feltet og etter ca 1000m var jeg oppe i teten. Dvs. de beste proffene hadde jo svømt fra, men var i gruppa litt bak de beste. Altså i gruppe 2. Følte meg veldig sterk og kontrollerte hele veien hvor jeg lå i feltet for ikke å bruke for mye krefter. På de siste 500m prøvde jeg å komme frem for å være først opp av vannet i gruppa. Det lykkes nesten da en annen hadde samme taktikk. Så jeg var nr 2 opp av gruppa og ca 15 totalt. Og av disse 15 var det vel ca 11 proffer. Tiden 52.52 er meget bra uten drakt. Og ikke gærnt av 2200 deltakere.

Sykkel:

Siden jeg brukte Kiwami drakta på svøm og sykkel gikk skiftet greit. Det var bare på med hjelm og startnummer før jeg var i gang. Jeg vil tro at jeg sto stille ved sykkelen ca 10sekunder før det bare i vei. Har aldri skjønt de som bruker mange minutter i skiftesonen før de kommer av gårde. Det er jo ingenting som skjer der.

Jeg kom rimelig greit i gang og fant en grei rytme i starten. Synes dog at noen av proffene som passerte meg hadde en urovekkende høy fart. Men jeg vet at sykkel ikke er min sterkeste disiplin og de beste syklistene sykler fort opp mot 30min kjappere enn jeg gjør, så erfaringsmessig så må jeg bare jobbe så godt jeg kan utifra mine styrker og svakheter. Det var en del motvind på 1. runden som gjorde det litt tyngre, men alt i alt gikk det greit. Men hadde en lang periode fra ca 40km til 80km hvor jeg synes det gikk sent og alle passerte meg. Akkurat da så sykkeletappen uoverkommelig lang ut. På slutten av 1. runde hørte jeg at jeg lå på 38.plass og tenkte at det ikke var så gærnt. Lettere hoderegning konkluderte med at jeg lå godt an i forhold til en eventuell Hawaii kvalifisering. Ut på 2. runden fikk jeg etter hvert selskap at tettrioen på damesiden med bla. Yvonne van Klerken i tet. Prøvde så godt jeg kunne og holde meg i lovlig avstand til disse. Og med en dommer eller to i gruppa så var det ingen drafting problemer. Totalt sett vil jeg tro at jeg hadde selskap en dommer ca 15 av de 18milene jeg syklet. Så de tar draftingen alvorlig blant de første. Og jeg fikk ingen pekefingre eller advarsler. Bare tommelen opp for god jobbing. På slutten opp Heartbreak hill begynte kreftene og ta slutt og dametrioen kjørte fra meg. Dermed kom jeg inn i T2 ett lite minutt etter de beste damene. Sykkeltiden var 5.08. Og med 5km lengre sykkel enn tidligere år er det beste jeg har gjort de årene jeg har kjørt her i Frankfurt. Er meget fornøyd med det, men hadde selvfølgelig håpt jeg kunne kjørt noen minutter raskere.

Løping:

Etter å ha gitt fra meg sykkel og var på vei mot skifteteltet ble jeg stoppet av en dommer. Jeg fikk gult kort fordi jeg hadde vært over streken der man leverer fra seg sykkelen. Ok. Kanskje når jeg hoppet av sykkelen at jeg landet 20cm over streken, men tenkte at det ikke spilte noen rolle. Ingen tidsstraff annet enn tida det tok for å få kortet samt notere ned navnet mitt. JA ja ingenting å gjøre med det. Verre var det at kapsen jeg trengte på løpet vart sauset inn av noen gelbiter jeg skulle kose meg med på løpingen. Så caps var utelukket på løp. Og med drøye 30 grader da vi begynte løpingen så hadde det vært kjekt med en caps. Men den gang ei.

Startet bra på løpingen og enkelt sagt gikk første runden veldig lett og greit. Dessverre ble det tyngre allerede på 2. runden: Magen slo seg vrang og toalettet måtte besøkes. Dessverre kostet det 3-4minutt da jeg måtte vente på tur før jeg slapp til. Løp videre det er en do 1km lengre nede i løypa skrek folk. Vel nå er det engang slik at må jeg på do så må jeg på do. Og da må jeg det der og da. Det finnes ikke alternativer! Uansett: Dobesøket ble unnagjort på altfor lang tid. Og ikke lengre etterpå så spøy jeg 4 ganger på rad for å være helt sikker på at magen ble helt tømt for væske og næring. Stort sett skjer dette hver gang jeg kjører IM og er for så vidt komfortabel med det. Jeg har til og med en effektiv teknikk hvor jeg løper(les: kreker meg fremover) mens jeg spyr. Etter at det var unnagjort gikk det lettere en liten stund.

Ut på 3. runden merket jeg dehydreringen pga. at jeg kvittet meg med all væske og gikk gjennom ett par stasjoner for å få i meg ekstra drikke. Men det gikk rett gjennom. Jeg var konstant tørst og uansett hva jeg drakk og hvor mye jeg drakk så hjalp det ikke. Sportsdrikke på dette tidspunkt var uaktuelt og jeg skjønte at jeg fikk i for lite salt i kroppen og at det kunne bli skjebnesvangert på slutten. Prøvde så godt jeg kunne og reparere og dekke behovet den siste timen, men det gikk bare ikke og tanken ble tommere og tommere. På rein viljestyrke tvang jeg meg til å opprettholde farten helt inn mot mål og på ett eller annet vis klarte jeg det. Men det kostet. De siste 200m på den røde løperen husker jeg nesten ikke. Anne som sto og tok bilder rett før mål registrerte jeg ikke og jeg var så sliten, så sliten som jeg ikke har vært før da jeg krysset mål. Men en seiersgest (vel jeg vant jo ikke over andre enn meg selv) klarte jeg da jeg krysset målstreken.

Vel i mål ble det kollaps og båretransport til sykehusteltet der jeg ble undersøkt grundig før jeg fikk en liter med intravenøst. Etter en time i teltet var jeg frisk og rask, men dog veldig sliten. Og resten av dagen kunne nytes fullt ut.

Tiden ble da 9.37. 13 i klassen og solid kvalifisering til Hawaii. So nå blir det for 5. gang IM Hawaii den 9. oktober!

Det er like før start IM Germany og i en tidligere blogg nevnte jeg noe om utstyret jeg bruker. Her kommer fortsettelsen.

Først: Det er bestemt at det blir uten våtdrakt så da blir det Kiwami Ampiibean008 drakt som gjelder.

Sykkel: Så var det sykkelen da. Ramma er en Kuota Kueen K temporamme. Utstyret er Campagnolo Record gruppe. Hjul er Zipp 808 med Powertap og Wheel cover bak og Zipp 404 foran. Tempostyret er av type 3T. Sykkelen slik den er rigget på bildet vil vel koste noe slikt som 80.000 til full pris i butikken, men det er vanskelig å si 100%. For meg er det en bra sykkel hvor jeg sitter veldig bra og hvor jeg føler jeg får trødd slik jeg kan.

På løpingen er det ikke så mye greier, men ett par Nike Lunaracer er på beina og som tøy brukes Aquaman tritopp og bukse.

På armen er det min godt brukte og nære følgesvenn Polar RS800cx.

Alt i alt: Utstyret er i orden. Da er det bare meg det kommer an på.

Nå er det rett rundt hjørnet før det braker løs nede i Tyskland, nærmere bestemt Frankfurt for årets høydepunkt for meg konkuransemessig: IM Germany. Og for de uinvidde: IM (eller ironman) er triathlon bestående av 3,8km svømming-180km sykkel og 42,2 km løp. Før start tenkte jeg å skrive litt om utstyret jeg bruker underveis.

Denne gangen svømming:

Svømming er normalt med våtdrakt, men i Tyskland er det så varmt at det kan være muligheter for at det blir svømming uten våtdrakt.

Våtdraktvalget mitt er som dere sikkert skjønner Aquaman. Jeg bruker toppmodellen Gold Cell som jeg nøytralt nok mener er markeds raskeste drakt. Den en den eneste drakta på markedet med 100% Yahamoto Giga 40 neopren. Det er det mest fleksible neoprenet som finnes og gir en bevegelsesfrithet som alle aktive svømmere bare drømmer om å ha i drakta si. Den har også endel andre egenskaper som gjør den rask: Metall Cell teknologi som gjør at det kommer mindre vann inn i drakta. Det betyr igjen mindre vann å varme opp for kroppen (altså varmere drakt) og at den får bedre oppdrift da den suger til seg mindre vann. Det første gjør at drakta er den perfekte til det kalde vannet i Norge, men kanskje litt varmt i Tyskland.

Den er også satt sammen av veldig mange paneler i forskjellig tykkelse for å gi en behagelig drakt med maksimal oppdrift.

Hvis det skulle vise seg at det blir svømming uten våtdrakt bruker jeg Kiwami Amphibian 008 som var proffenes førstevalg under OL i Bejing. Den har ett veldig tynt og tettsittende tekstil materiale likt det som brukes i toppmodellene av badebukser og badedrakter som brukes og er lovlig i dag. Den drakta passer fint å bruke på sykkeldelen også.

Når det gjelder annet utstyr er svømmingen ganske enkelt og stiller ikke så store krav til utstyret. Badehette får du av arrangøren.

Men selvfølgelig: Svømmebriller er kjekt å ha. Jeg er enkel og bruker vanlige svømmebriller og ikke noen sånn dykkemaske type svømmebriller. Nei helt vanlige svømmebriller fra TYR. Koster 20dollar og fungerer knall. Har to sett: Ett til overskyet vær og ett til sol. Verre en det er det ikke.

Det er på tide å blåse litt liv i denne bloggen igjen. Eller jeg vet egentlig ikke om det er noe poeng, all den tid de få leserne jeg potensielt sett kan ha hatt, garantert er forsvunnet etter skrivetørken til undertegnede.

Nok om det. I løpet av vinteren har jeg hatt tanker om mange ting jeg ville skrive om: Emner innen trening, min trening, mine konkurranser og ellers annet som måtte falle meg på hjertet. Så har det ikke blitt. Og enkel forklaring er: Alt for mye jobbing. Siden tiden før påske har jeg jobbet 7 dager i uka og jeg husker ikke sist jeg hadde en dag uten jobb. Jeg har gått til sengs hver eneste kveld det siste halvåret med dårlig samvittighet over ting jeg ikke har rekt i løpet av dagen. Kontinuerlig på etterskudd.

Treningen har også vært ett kapittel for seg: For lite og for ustrukturert. Men på ett eller annet hvis jeg har jeg klart å redde stumpene på det som har betydd noe. NM masters i svømming gikk over all forventning. Triathlonsesongen er det altfor tidlig å si noe om, men de siste ukers trening har gitt meg håpet om at det skal være mulig å gjennomføre Ironman Frankfurt den 4. juli på ett akseptabelt nivå.

Jobbmessig så har foredragsbiten og testbiten eksplodert. Det er mange i Norge som er blitt glad i å trene, og ønsker å gjøre det riktig når de først setter av tid til å komme i form. Og det er kjempegøy og bidra så godt jeg kan for de jeg har hjulpet de siste månedene. Trishop biten går også bra, og våtdrakt salget og triathlonbekledningssalget av merket Aquaman går bra. Og det er salg til butikker og ut av butikker som har gått over all forventning. Faktisk så bra at jeg ikke har hatt produkter å selge på nettsiden min. Jeg har heller ikke hatt tid til å endre på trishop siden, men det kommer til å skje i løpet av sommeren.

Inntil videre er det tilgang på Våtdrakter og triathlonbekledning fra Aquaman hos følgende butikker i Norge: Milslukern og Spinn Storo (begge Oslo) og Sporten Stoa i Arendal. I Arendal fører også Padlespesialisten våtdraktene.

Bildet er fra før start på Hove Triathlon hvor jeg jobbet meg gjennom årets første triathlon. Det ble en 5. plass som i og for seg ikke er noe å skryte av, men etter noen tøffe uker med ekstremt mye jobb og faktisk også mye trening til meg å være, så var dette godkjent. Og ett steg på veien mot Frankfurt.

Fremover er planen å litt oftere gulpe opp noen ord og legge de ut her.

I år har siste del av jula vært tilbrakt på Gjøvik. Og er vi på Gjøvik så må det trenes litt sammen med gode gamle Erik Kjartan Johnsen. Norges mestvinnende triathlet noensinne på NM klassisk distanse. Det er dog 15kg og mange år siden. Men rolig trening går jo bra sammen.

Så her er bilder fra dagens 31km langtur på ski fra Vind skistadion. 15blå og frisk i nedoverbakkene. Men en fin tur var det selvfølgelig med sol, silkeføre og hyggelig treningskamerat.

Godt nyttår alle sammen!

Arild

Arild og Mark Allen etter åpent nordisk mesterskap i Säter Sverige 1991:

Sitat Mark:"Takk for pesen du gjorde hele jobben for meg (på svømmingen). Du har tempoet på svømming og sykling!

Arild og Mark (og Espen W)2007:

Sitat Mark: " Du ser gammel og sliten ut nå, Arild, men likevel sprekere enn han kameraten din!" (Vel, ikke egentlig)

Test av Outwet HEP trøyer.

Jeg gjør oppmerksom på at denne testen er skrevet av undertegnede som også selger Outwet og er dermed ikke 100% nøytral. Men kvalitetsutsilingen er gjort før produktene kommer inn i butikken, og jeg kan personlig garantere for de produktene som omtales her under testing og dermed også alle produkter som selges på trishop.no

Som Polar pulsklokke bruker og ansatt i Polar de siste 7 årene er jeg vant med å bruke pulsklokke, og selvfølgelig også pulsbelte når jeg trener. Jeg er vant med det og synes ikke det er hemmende eller ubehagelig å bruke, selv om det er klart at jeg merker at de nye W.L ( Wear Link) strikkene er vesentlig bedre enn de eldre plastbeltene. For noen år siden kom Adidas med noen trøyer hvor selve elektrodene var integrert i tøyet. Ett genialt konsept på den måten da du slapp pulsbelte. Det var bare å klipse W.L brikken på trøya, fukte trøya og ut og trene. Jeg digget trøyene, men ble klar over ett noen ulemper: Teknisk var ikke kvaliteten på stoffet imponerende. Elektrodeområdet holdt dårlig på fuktighet som gjorde at hvis du ikke svettet nok så ble pulssignalene utstabile. I tillegg var festeanordningen til brikken på en slik måte at den kunne forårsake ”blafring” med trøya på sykkel og dermed også gi ustabile signaler.

I vinter fikk jeg muligheten til å teste en Outwet trøye av typen HWP3 som er vinterversjonen av Outwet. Det første du legger merke til med trøyene er at de er one size fits all. Det betyr igjen at de er ekstremt fleksible, men også tettsittende. Erfaringsmessig så vil jeg ikke anbefale disse trøyene hvis du er mye over 190 høy og en stor og kraftig kar. For alle andre vil de passe utmerket.

Så etter 8 måneders bruk av vintertrøya og noe kortere tid på de andre trøyene kommer jeg her med en fullstendig evaluering av produktet:

Kanskje det viktigste: Pulsfunksjonaliteten.

Til forskjell fra Adidas sine trøyer og også W.L strikkene, så kobles brikken på å innsiden av trøya. Fordelen med det er da at trøya sitter enda bedre på kroppen og elektrodeområdet er alltid i kontakt med kroppen. Elektrodeområdet må fuktes veldig bra. Elektrodeområdet er grovere enn det jeg er vant med fra Polar og Adidas, men det skal gjøre at den holder bedre på fuktigheten og fungerer mer stabilt.

De gangene jeg ikke fukter området, eller fukter det for dårlig så kan signalene bli dårlige/feil. Men fukter du trøya som det er ment at du skal fukte W.L beltet i utgangspunktet så fungerer det utmerket. En liten merknad dog: Ved sykkel trening i kjølig vær og lav intensitet har jeg opplevd at jeg ikke svetter nok til å opprettholde fuktigheten i trøya. Det er dog sjelden det skjer, men har skjedd under spesielle omstendigheter.

Passform: Om man liker det eller ikke. Trøyene er veldig tettsittende og sitter klistret til kroppen. Da det er one size fits all så vil nok noen oppleve de som litt korte og trange. Jeg selv som er 187 og veldig lang overkropp/armer opplever de som akkurat passe. Er du noe særlig høyere enn dette og vesentlig tyngre (jeg er ei pingle på 76kg). Så blir det kanskje litt kort. Men trøyene er veldig behagelig å ha på seg og de er ikke trange på den måten at de er ubehagelige.

Teknisk kvalitet: Stoffet består bare av Dryarn (90%)og elastan(10%). Dryarn er ett spesielt utviklet stoff bestående av kun Polypropylen. Dette stoffet har en unik temperaturregulerende effekt og virker like bra på varme som på kalde dager. Det har en enorm evne til å transportere svette vekk fra kroppen slik at du holder deg tørr og varm lengre. Putter du for eksempel en annen teknisk trøye utenfor Outwet trøya og tar deg en løpetur, så vil Outwet trøya være tilnærmet tørr, mens yttertrøya er klissvåt av svette. Altså veldig god svette transport.

Trøyene er ekstremt lette og sommer trøyene ligner litt på de gode gamle Brynje trøyene med nettigmønster, mens vintertrøya (HWP modellen) har tettvevd stoff.

Det at trøyene har en temperaturregulerende effekt merker du godt når du trener på varme dager: Du holder tempen bedre og blir ikke så opphetet som du kan gjøre med annet tøy. Til vinterbruk er det samme følelse: Du blir ikke varm på samme måte som du kan gjøre med ulltrøyer, men du vil garantert ikke fryse heller.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med trøyene og bruker de i all min trening hvor jeg normalt bruker superundertøy. Det er litt uvant i starten at de er så tettsittende, men normalt så bruker man dette under annet tøy, så det er ingen som vil legge merke til dette hvis du ikke liker slike plagg.

Jeg er som sagt ikke helt nøytral, men det er selvfølgelig en del andre som bruker disse trøyene og en av de ivrigste brukerne Tim Bennett har dette å si om trøya:

”Veldig behagelig å slippe å bruke pulsbelte - slipper å føle at beltet ramler ned.

Veldig deilig å ha på - sitter så tight og bra at det føles som om du ikke har noe på.

Svetten blir ikke sittende i trøya - med andre ord den holder seg rimelig tørr og dermed behagelig å ha på .

Den puster ekstremt bra og den lukter ikke.....Jeg har altså brukt den under hele Norseman (16 t), det luktet ingenting! Samme oppdagelse etter Oslo Maraton!

Hvis du ikke vil ha trøyer med integrert pulsbelte er kvaliteten og funksjonaliteten like bra på trøyene uten pulsbelte.

Race report IM Florida – 7.november.

For ett drøyt år siden var jeg på nettet for å melde meg på IM Florida. Husker egentlig ikke helt hvorfor. Jeg hadde jo bestemt meg for at 2009 skulle være ett IM fritt år. Men så var det noe om at triathlon sesongen er jo om sommeren og november 2009 er jo egentlig starten på 2010 sesongen(min forklaring og definisjon til min bedre halvdel). Så derfor ble det til at 2009 ble en IM frisesong, men også starten på 2010 sesongen.

Treningen:

Sånn når man melder seg på så tidlig så er det jo ikke måte på hvor god tid man har treningsmessig. Man kan bygge seg opp i ro og mak, være med på de konkurransene som passer inn i hverdagen (De fleste ville nok byttet ut ordet hverdag med opplegg her). I ett ideelt opplegg burde jeg konkurrert litt mer, men jeg bygger ikke livet mitt rundt konkurranser og treningsopplegg til disse. Så derfor ble det slik i år.

Men treningen da: Det ble jo selvfølgelig ikke slik som tenkt. For året går så altfor raskt og plutselig er det langt ut i september. Det begynner å bli kaldt og surt ute og det er masse ting treningsmessig som burde blitt gjort, men som ikke er gjort. Og så blir det litt sånn heseblesende finne formen trening sånn helt på tampen av sesongen. Men sånn bortsett fra 5 dagers sykeopphold etter Oslo ½ marathon så har vel egentlig treningen gått rimelig greit, tross alt. Har fått gjort mye bra, men det er også en del kjerneøkter som jeg pleier å gjøre, men som jeg ikke fikk gjort. Det ble også en del mindre sykling enn planlagt de to siste ukene opp mot løpet, men tror ikke at det spilte noen rolle. Uansett så ble det gjort en del formoppbyggende trening, men likevel ble opplegget justert nesten daglig basert på intuisjon og fingerspiss følelse. En treningssystematiker hadde revet seg i håret hadde han sett hvordan treningsopplegget de tre siste ukene endret seg daglig. Økter ble endret på- kjørt lengre, kjørt kortere, kjørt roligere, kjørt hardere. En kontinuerlig prosess som styres kun av hva jeg føler kreves av trening akkurat da (ok. Og kanskje litt slapphet også, men det vil jeg aldri si høyt).

Uansett, da vi kom til Panama City ( jeg og Anne) – ett dødsforlatt turiststed med flotte strender og ellers ingenting, så var jeg i form og så godt forberedt jeg kunne blitt. Det er egentlig veldig kjekt å komme til en konkurranse hvor du vet du er i form. Du kjenner på øktene før konkurransen at alt er topp. Det er sånn følelse at du egentlig vil trene 10 ganger mer enn de få timene du tillater deg i uken opp mot løpet. For kroppen er så klar og så motivert for aktivitet. Så utfordringen blir å bremse.

Men noe trening ble det daglig. Og det ble innslag av kvalitet på nesten alle øktene de siste dagene opp mot løpet. Resten av tiden ble brukt til soling, sightseeing og shopping. Og litt jobbing da. PC og internett er ett tveegget sverd. Men kropp og sjel fikk iallefall annet å tenke på, og oppladningen var det tross alt ingenting å si på.

Og så var det konkurransen da – Svømming:

Jeg ankom starten tidlig for å få oversikt og gjøre de siste forberedelser. Vel, det var egentlig ikke så mye jeg skulle gjøre så jeg hadde plutselig plenty av tid før start. Traff igjen Anne som stod sammen med Kristin Lie og typen bak på stranden. Det ble en hyggelig prat og lykke ønskninger før vi gikk hver til vårt.

For Kristin startet som proff, og de startet 10 min før oss. Så da disse startet sto jeg på stranden på første rad og ventet på vår tur. Starten er litt spesiell med at du starter på land og løper ut i vannet som er langgrunt. Litt nervøs for å snuble å få 2500 føtter (eller blir det 5000?) trampende over deg. Men starten gikk fint og jeg hadde fri sikt og åpent vann foran meg. Oppdaget tidlig at det var vesentlig mye mer bølger enn de andre dagene jeg har trent i sjøen og jeg sleit rett og slett litt i bølgene. Jeg opplever meg som en solid svømmer og mistet litt motet og trøkket da jeg merket at jeg ikke klarte å holde den farten og det feltet jeg ville holde følge med. Så jeg resignerte litt og svømte kontrollert rundt de to rundene uten å presse det jeg er god for og det jeg i anstendighetens navn burde gjort. Kom derfor opp på mitt livs verste svømming på 59.06. Det er nesten 10min senere enn det beste jeg har gjort, men utfra forholdene kanskje 5minutt senere enn det jeg kunne gjort hvis jeg ville det nok. Men slik det ble bare og jeg har bare meg selv å takke.

T1 på fagspråket eller skiftesonen mellom svømming og sykkel er lang. Lang løping opp fra stranden for å hente posen med sykkeltøy og deretter videre løping inn på selve på hotellet for skifting, før kursen tilsutt går ut til sykkelen din.

Sykkel:

Om ikke annet: Skiftesoner kan jeg og skiftet gikk kjapt. Vel ut på sykkelen kom jeg greit inn i rytmen og fant farten med en gang. Det gikk egentlig lett og fint frem til ca 40km da vi kom inn på highway 20. Snittfart på ca 38,5 km/t til da. Highway 20 går østover, og med vindretningen som var så ble det her kraftig motvind. Dette var det verste strekket. Rett vei i 40km, noen småbakker og som sagt kraftig motvind, gjorde dette strekket til det tyngste. Ble her passert av ett par smågrupper som forsvant fra meg. Så ensomt var det også. Etter drøye 80km da vi var ferdig med dette strekket endret løypa kurs og vinden kom mer i ryggen og det ble lettere. Dessverre kom det da ett stort tog med syklister bakfra og tok meg igjen. Etter mye om og men, med to dommersykler som styrte med hard hånd ble det etter hvert en lovlig gruppe. Jeg selv som den forsiktige jeg er legger meg sist i gruppen og 15meter bak nest siste mann. Men som alltid utover i løpet: Så sprekker det opp. Og jeg avanserer fremover i feltet igjen. Matinntaket funker rimelig bra, men blir kvalm av Gatorade drikken og spyr ett par ganger underveis uten at det er noe big deal. Bare litt søl på sykkelen.

På slutten av sykkelen, når vi er tilbake på samme veien som vi syklet ut, kom motvinden tilbake og de siste 15km var tyngre og gikk senere enn forventet, men klarte likevel å komme meg gjennom syklingen på 4.53.13 Rimelig frisk og rask og klar for avsluttende løpeetappe

Løping:

Igjen hadde jeg en kjapp skifting og kom greit ut på løpingen. Traff Anne tidlig og kunne rapportere om en helt ok kropp. Dvs. beina var egentlig pigge, men småkvalm etter Gatoraden fra syklingen. Holdt jevn grei fart i starten og håpte det ville løsne litt underveis. Etter drøye 5km ble det bare verre og kropp og sjel var ikke helt på bølgelinje. Kroppen ville videre, mens hjernen gav f… og var innstilt på å avslutte triathlonkarrieren og rusle i mål på sånn ca 10t. Men så er det slik da at jo raskere man løper jo raskere kommer man i mål, og etter å ha spydd en gang til, skiftet over til å drikke Cola på drikkestasjonene så gikk det egentlig ganske greit. Holdt jevn fart inn til vending halvveis, selv om jeg hadde håpt å kunne holde litt høyere fart. Men greit nok. Ut på andre runden fikk jeg hyggelig og bra feedback fra Anne som motiverte skikkelig. Dermed klarte jeg å speede opp farten litt til og hadde nå en rytme hvor jeg så at under 9t.30min var absolutt oppnåelig. Og kanskje kunne jeg også klare kvalifisering til Hawaii? Det siste hadde jeg ikke tenkt på i det hele tatt underveis, men nå følte jeg at jeg kanskje kunne klare det hvis jeg holdt trøkket helt inn.

Men farten kostet og jeg måtte mobilisere litt ekstra for å opprettholde farten. Men da jeg så at jeg fortsatt løp jevnt og klarte å holde i underkant av 4.45 på km, så var det motiverende i seg selv og jeg pushet videre. Men det kostet. Og på slutten med 2 miles igjen så sa magen stopp og jeg måtte på do. Det var ikke sjans å komme videre uten å gå hvis jeg ikke fikk gjort fra meg. På neste drikkestasjon var begge doene opptatt og jeg måtte halte videre frem til neste stasjon. Vel fremme ser jeg en som er på vei inn på toalettet, men overbeviser han om at jeg trenger det mer enn han og stormer inn, blåser alt ut og stormer ut på 30sekunder.

Og da var det bare rake veien til mål. Dessverre var jeg så sliten at jeg ikke klarte noen skikkelig sluttspurt. En liten fartsøkning ble det selvfølgelig, men ikke noe ekstremt. Til det var jeg altfor sliten. Og glad! For da så at jeg klarte å komme langt under 9.30 og tiden ble 9.21.11. Løpsetappen gikk unna på 3.22.28 Totalt 13 i klassen (nei det holdt ikke til Hawaii plass) og 49 totalt av 2472 som startet.

Ett tvers gjennom bra løp hvor jeg fikk ut maksimalt av nivået mitt. Og det er godt å kjenne at det fortsatt er liv i skrotten.

Nå er det en velfortjent ferie, før oppkjøring mot IM Tyskland hvor jeg skal prøve å jobbe videre med det som er startet nå for å se om det er mer å hente.

I forrige uke konkurrerte jeg mer enn det jeg vanligvis gjør. Jeg var med på treningskonkurransen Bogstad triathlon på torsdag, og fulgte opp med OL distanse i Kongsberg.

Det er liksom godt å konkurrere litt etter en periode med mindre konkurranser. Og ikke minst reise kjerringa etter NM kollapsen. Den var ikke bra!

Bogstad viste seg fra sin sedvanlige hyggelige side. Fin temperatur og ok forhold. Litt mer vind enn for to uker siden, og kanskje ikke rekord forhold.

Svømmingen fungerte bra og kom opp ett par sekunder raskere enn sist. En kjapp skifting og først ut på sykkel med Frank noen sekunder bak. Hadde en grei sykkeletappe og ledet ut til vending og de neste 3km. Ble tatt igjen av Frank på slutten, men klarte å passere han igjen rett for veksling.

Litt treg veksling, men ut på løp rett i beina på Frank. Dessverre er løpingen langt under pari i år og det gikk tungt. Hadde en solid ledelse på Even, men det som var solid ble spist opp på ett øyeblikk og dermed var det meg selv igjen jeg kjempet mot. Og jeg er ikke så lett å kjempe mot da jeg begynner å bli lat på mine gamle dager og sliter med å presse så hardt som jeg burde. Men en grei avslutning og ny årsbeste på 54.57. Sekundet bak Even som jogget siste 2km. Målsetningen i neste omgang blir å se om det er rom for å sette pers på siste løpet.

Og så var det Kongsberg da. Søndag og sen start gjorde at oppladningen ble koselig hyttetur med god mat og vin.

Har egentlig ikke så mye å si annet enn at det gikk bra ut i fra forutsetningene mine. Fortsatt litt rusten på løp.

Ok svømming medstrøms i Lågen. Kul svømming, men kraftig motlys gjorde det litt vanskelig å se hvor vi skulle inn på land. Men når det bare var å svømme en vei, så kan man vel egentlig ikke klage. Raskt skift på sykkel og ut på sykkeletappen. Ledet i starten, ble passert av Øyvind og frakjørt med noen sekunder av han. Gjorde ett magadrag etter første vending og passerte han inn mot passering 10km. Ble passert rett etter og lå kontrollert som nr.2 til Øystein kom på slutten av runde 2. Han rykket skikkelig i eneste bakke og jeg var alene. Ble passert av Even i ett forrykende driv på slutten av 3. Runden og var dermed nr.4. Hold passeringen hele veien på en begivenhetsløs løpeetappe. Løp kontrollert og visste at jeg hadde over 4min til Vegard som jaget bak.

Dermed 4. Plass og ok resultat. Litt morsomt var at det var pengepremier til de 3. Første og Kiwami triathlondrakt til en verdi av 1500 kr til 4. Plass. Følte jeg ikke kunne ta den premien jeg hadde gitt selv, slik at den gikk videre til nr 5 – Vegard. Og jeg fikk en hel halv liter av ekte Coca Cola i trøstepremie.